Björk – Voltaic

Indianarane kjem!

One Little Indian er mini-indielabelet som sammen med  Elektra kuppet retten til Björks utgivelser i hennes tidligere dager, i tillegg til damens eget plateselskap; Bad Taste. Slik foregår distribusjonen fremdeles, så det hender ofte at Björks utgivelser blir flere måneder forsinket grunnet rett og slett for dårlig kapasitet fra småputtene som skal spre musikken hennes. Denne cd/dvd’en ble først annonsert i april, nå begynner den endelig så smått å lukte cd-hyller innenfor rekkevidde. Tross alt, indianerene gjør alt de kan for å tilfredsstille islenderen; I 2008 ga de ut alle av hennes album i svindyre 200 gram direct metal mastering (DMM) vinyler, det beste formatet overhodet mulig å få tak i, og det før noen andre. Nå gir de ut Voltaic, en feiring av albumet Volta og påfølgende turne. Voltaic gis ut i i 5 forskjellige utgivelser; kombinerte dvd/cd’er og vinyl versjoner.  Det var visst ikke nok å gi ut 5 forskjellige limited edition – 2x tungvinyl + cd + dvd-bokser med individuelt design av blant annet M/M Paris, for hver singel björk bestemte seg for å poppe ut av albumet.

Voltaic kommer som sagt i fem versjoner, og består av en remix-cd og en volta live session cd, og kan i tillegg bestå av en konsert-dvd fra paris og Reykjavik (sistnevnte i en kirke, helakustisk), en musikkvideo-dvd, 2x tungvinyl (180 gram) eller 3x tungvinyl (200 gram DMM), alt avhengig av hvor mye du vil betale. Alle utgivelser designet i meget gjennomførte bokser av M/M, tilgjengelige både i limited editions og standard editions. Björk såvidt jeg forstår bryr seg stort sett ikke hva som skjer med utgivelsene hennes, så lenge hun får gitt ut det hun vil, slik hun vil, og One Little Indian leverer.

Elektroakustisk kraft

Denne tour’en fortjente virkelig å bli dokumentert. I 2 og et halvt år reiste Björk rundt med en blåserekke på 14, Damion Taylor, Mark Bell, Brian Chippendale, Jonas Sén og diverse andre gjester, som M.I.A, Antony Hegarty, Toumani Diabate, Einar Örn, Mia Xao Fen, Layla, og flere, uten å fange et eneste snev av negativ tilbakemelding (sett bort ifra hennes ”Tibet, Tibet” chants under en konsert i Shanghai våren før OL – ikke videre populært der og da).

Remix-cd’en er som de fleste remix-cd’er. Noen låters eksistens kan rettferdiggjøres, men det blir mye fill-in’s. I mange låter blir trenden å bråke overhodet mest mulig, tilsynelatende uten mål og mening – whey!, dere får det til; men hvorfor, igjen?

Live-session albumet er tatt opp i selveste Olympic Studios i London  og gir en forsmak av potensialet Paris-konserten har. Det gir nok trøkk til å overskride selve Volta-albumet. Jeg vil trekke frem I Miss You med en helt ny og kongefet beat.

Men så kommer perla – paris-dvd’en, fyttikatta for en atombombe av en konsert. Se dette på et 5.1 anlegg, kjør lyden til veggene løsner, og merk den råe elektroakustiske kraften i ansamlingen Björk har samlet sammen, og ikke minst i hennes egen tilstedeværelse, som er kraftigere enn i noen annen tidligere turneopptreden. Army of Me, Hyperballad og Jóga for å nevne enkeltlåter, er blitt gitt en ny sound, aggressiv og mer ekstrovert enn noensinne, med et utrykk som sprenger scenen slik vi liker. Del nr to blir en beskjeden affære i forhold til stålopptredenen i Paris. Sett så objektivt som jeg får til blir det en typisk björkstund – til tider ubeskrivelig vakkert, men som regel bare ubeskrivelig, punktum; på godt og vondt.

Musikkvideoene  på den siste dvd’en er mange, mange kule, andre kjipe, men langt ifra grunnen til på kjøpe en grom versjon av dette prosjektet. Jeg hadde vel egentlig vært fornøyd hadde denne boksen kun inneholdt Paris/reykjavik-dvd’en og hoppet over alt det andre, men som sagt; One Little Indian gir ut alt de får tak i, og heia de, og heia Volta-live!